Endeli tannløs.

Igår falt tanna til Oliver ut:) Eller det vil si at jeg trakk den, nå var det nåkk, men den hang bare i en tynn fille så det var på tide at den kom ut. Det har vært dager og uker med uendelig rikking på denne tanna.
Å Olivern var jo såå flink, satt der å gapa, litt ufrivillig vell å merke, men kjempe flink. å sa ikke et pip når tatta for:) Men det blødde ikke heller så det satt jo som sakt ikke veldig mye.
Såå nå ble det som jeg og Oliver prata om tidligere i uka at han skulle være tannløs pirat på karnevallet neste uke:)

Ellers er formen til Oliver stort sett den samme, litt feber, mye slim, lite lyst til å hoste osv.
Så sånn går dagene, alt dreier seg om å få han til å hoste, for samma hvor mye vi gjør er det en host som er det eneste som hjelper på slimet.
Oliver skal på avlastning i dag å være til i morgen, å  Emma skal til mamma i natt, så det skal bli godt å få tid til å gjøre litt annet enn lungedrenasje å inhalasjoner en stund.
Selv om savnet etter barna er kjempe stort når de er borte, men enda bedre er det å få de hjem igjen :)

skal prøve meg en tur ut i SOLA i dag, det er jo kjempe fin med stooor sol fra knall blå himmel å ikke mins 5 varmegrader... hvem skulle tro det etter denne lange vinteren, at det skulle snu så fort. Men jeg er kjempe fornøyd:)

Ha en kjempe fin helg:)

I dag kom dagen igjen. Dagen der jeg atter en gang skulle få telefon om at Oliver har litt syk.
I går leverte jeg verdens beste gutt på barnehagen, og den gutten var helt frisk, hadde hatt en kjempe fin helg hjemme sammen med oss. Jeg elsker de helgene da Oliver er hjemme, alle er hjemme, å vi koser oss sammen.
Men det skulle ikke vare så lenge denne gangen heller, en uke siden siste penicilin kur ble avsluttet, kunne vi ikke fått litt flere dager, bare noen til....
Det er vell begreset hvor lenge de pencilin kurene faktsik vil virke viss vi skal fortsette på denne måten.
Det kan jo ikke vare evig, selv om jeg håper det, for det er jo det eneste som får Oliver til å bli frisk igjen.


Vær eneste gang telefon ringer og det står Oliver der, stikker det i megen å jeg får en vond følelse i hele meg å en stor klump i magen. Viss Oliver er syk går jeg med denne følelsen helt til jeg får han hjem, får han hjem å kan ligge med han på sofan å passe godt på han selv, det er det beste, å ha han intil meg å kjenne at han puster, da er jeg trygg. Damene er flinke å veldig go med Oliver`n, men det er vell ikke noe som er som mamma fanget, og jeg syns det er best å ha Oliver godt intil meg så jeg håper han også syns det.

Ørebetennelse.

Lille Emma-mi er syk for aller første gang,å jaggu ble det ørebetennelse.

Hun har ligget lenge med feber og hoste, noe vi imidlertid trodde var influensa.

Syns hun tok seg vell mye til ørene men, bar gjør jo det, når de er trøtte.

Til legen fikk vi klar beskjed, ørebetennelse på begge sider.

Med penicillin og 1 døgn hvile er det nesten full fart igjen.

Har litt vell mye erfaringer med penicillin men en sånn virkning tror jeg aldri jeg har sett før.

Med bra er det da, for har planer om å besøke Rita med fam i morgen å det hadde jo ikke gått med sykt barn.Så nå som Emma er så godt som frisk, trenger bare å få opp matlysten litt mer...

Sååå vi gleder oss på en kjempekoslig helg i Orkanger.

                                                Emma-mi tar seg en hvil etter litt leking:)

Go Helg alle sammen:)

Skole start.

Til høsten starter Oliver gutten på skolen, tenk det at min lille gutt skal slutte i barnehagen å starte på skolen.

Kan ikke tro at årene har gått så fort, å at han faktisk har gått 4 1/2 år i barnehagen, den samme barnehagen, ikke rart vi føler vi kjenner dem kjempe godt. I over 4 år har de vært en stor del av livet vårt, å spesielt det siste året, å nå går det mot slutten, noen blir å noen kommer bort, nye kommer vell også inn.

Nye damer, men vi håper også på noen menn:)

Skole starten har vi begynt å planlegge og har egentlig kommet godt i gang, alt skal jo være klart til mai/juni så god tid har vi vell ikke.

Oliver har kommet godt i gang med besøkene for å bli bedre kjent med de han skal begynne på skolen sammen med.Tror det blir mange "kjente" i klassen til Oliver, var på det første foreldremøtet i dag og det var mange "kjente" der. Ikke som vi direkte kjenner men som vi vet godt hvem er osv.

 Store Oliver`n min som skal starte på skolen,  har løs tann å greier. Den sitter enda den løse tanna jeg var så stolt av,nå tviler jeg nesten på at den noen gang vil falle ut.
Jeg og Oliver har en avtale om å rikke litt hver eneste dag, å flink er han. Når jeg spør om vi skal rikke litt på tanna å legger fingeren min på leppa hans så gaper han stort, å når det er nok stenger han munnen, å da måå finger`n ut, ellers biter han, å denne gutten biter hardt :)

Oliver og Emma mi koser seg:) Emma liker å sitte på fanget til Oliver, å det virker som Oliver syns det er greit å ha henne der så lenge hun sitter i ro:)
Emma har blitt veldig opptatt av Oliver.
Hver morgen når vi kommer inn på badet ser hun etter Oliver, og viss han ikke er der ser hun inn på rommet hans... Er han ikke der ser hun spørrende på meg, å når jeg sier hvor han er er det greit:)
Å viss han er det stor smiler hun når hun ser han:) Det er så godt  å se den gleden hun utstråler når hun ser broren sin:)  Bestandig blid som ei sol når hun kommer i samme rom som Oliver:)

Oliver formen.

Etter en ny dag på sykehuset, og ny penicillin kur er Oliver igjen på bedreingens vei.
Vi kom hjem igjen på torsdagen, og Oliver har kommet seg kjempe masse.
Han er fortsatt veldig slimete og blir veldig fort sliten, så det blir en del soving enda.
Men Oliver min hoster bra å lungedrenasjene har kjempe god effekt, så vil tro det blir mye avslapping i helga, å at han er klar for ny uke igjen:)

Panikken kommer snikende.

Oliver formen har ikke vært så veldig bra det siste døgnet, og panikken melder sin ankomst.
Oliver måtte på sykehuset i går, å det skulle gå rolig for seg men det gjorde det ikke, ting ble veldig mye værre på veien enn vi hadde tenkt. Neste gang tror jeg vi kommer til å tenke oss om 2 ganger til før vi setter oss i bilen å kjører selv.

Vær gang Oliver blir så syk, og vi må kjøre han på sykehuse blir jeg så redd, panikken kommer, og tankene. Tankene rundt døden, er dette den siste gangen vi reiser hjemmefra men gutten vår??
Jeg tror egentlig ikke at det skal skje nå, eller i nærmeste fremmtid, men Oliver kan gå fra og være helt frisk til å bli veldig syk  på 30 min. Så man vet jo aldri.

Jeg kan ikke tenke meg til et liv uten gutten min, jeg vil ikke tenke på det heller, men noen ganger er tankene der og de vil ikke slippe meg. Jeg hater det.
Jeg vet jo at vi ikke har han for alltid, sånn innerst inne så vet jeg det, men uansett så er det så ubegripelig.
Han er jo gutten min, min vakreste, sterkeste, umistelige sønn.

Det er så urettferdig at små skatter skal lide sånn, ha det så vondt å være så sliten...
Skulle ønske han fikk være frisk, bare frisk, ingen slim å kramper å alt den dritten som plager den vakkre lille gutten min.
Å jeg skulle ønske eg kunne gjøre mer for han, at mamma fanget kunne vært mer til hjelp enn hva det er, litt mer helbredende kanskje.

Men til tross for alt vondt og alt som sliter i en liten kropp så er Oliver den sterkeste jeg har møtt, han er tøffere enn toget:)
Elsker gutten min....