Glede og sorg.

Tankene kommer og går, å de fører med seg gleder og sorger, å til tider er det mest sorger.
Vonde tanker om at live ikke ble som det skulle, mange sier at man få være som man ble når man ikke ble som man skulle, å hadde det enda bare vært så lett.

Det er jo bra at mange tenker det, de fleste tenker vell at et gjelder ting man KAN gjøre noe med, men enn alt det man ikke kan gjøre noe med, uansett hvor mye man skulle ønske...

Jeg er uendelig glad for at jeg har barna mine, de er det beste jeg har, og de gir meg så my godt i live.
Men like mange bekymringer, tankefulle netter å uendelig mange tårer.
Emma gir meg masse, mye glede og gode tanker, det gjør Oliver også på sin helt spesielle måte.

Men den lille fine uskyldige gutten gir meg mange tunge stunder, jeg har gråt mangemange timer for at jeg ikke kan gjøre livet til Oliver like godt som Emma sitt.
Jeg gråter ikke for at Oliver er som han er, men at han må lide, og at alt skal være så vanskelig.
Det er som et slag i tryne å få bekreftet at han har en ny lungebettenelse, alt innvendig knyter seg, å altig kommer tanken, er dette den siste?
Hvor mye mer skal han greie? Selv om Oliver har hatt kjempe fine måneder så er det  ufattelig vanskelig å takle at han skal måtte kjempe hele tiden.
For mange tror kanskje det at når Oliver er frisk så er han frisk, men det er han ikke, kampen mot lungebettenelsene vare 24 timer i døgnet.

Nå har vi ventet på sommeren i 6 mnd, for da blir alt så mye bedre for Oliver, nå er sommeren her, men vi bor jo i herlige Trøndelag å her er jo ikke mange sommerdagene.
Så Oliver må kjempe videre, også gjennom sommeren.
Oliver er sterk i bøtter og spann, han er sterk for seg og for mamma`n sin:) Den vakreste skatten noen kunne fått.