Syk Oliver?

Oliver er ikke helt i form igjen, jeg blir uvel å får en klump i magen med en gang vi ser antydning til at det er noe på gang.
Han er slimete, men ikke ille, ille nok til å gjøre mammahjerte vondt.
Han er en mester til å hoste, men slimet kommer ikke opp, han kan hoste til han brekker seg men ingen ting kommer opp.
Knappen hans har blitt rød igjen også, tror det er en sammenheng med t den blir rød og slimingen.
Vet det ikke sikkert enda, men hver gang knappen blir rød blir han også veldig slimete og dårlig form.
Han blir litt lei seg når han ikke er helt i form, liker liksom ikke Emma sine lyder, og vil helst sitte på fanget til mamma...

Imorgen blir det en ny dag på sykehuset, sikkert ny runde med  penicillin.
Men hvor lenge skal det hjelpe, hvor mange kurer skal han måtte ta, er jo bare 1 uke siden vi avsluttet den siste. Skal det være sånn? Hva må den lille kroppen tåle?
Det gjø så vondt, langt inne i mamma hjertet... Skulle ønske jeg kunne gjort så mye mer for gutten min.
Han får det ikke bedre, samme hva jeg gjør. Føler ikke jeg strekker til som Oliver-mamma.

Det gjør så vondt når barn må lide så mye i livet sitt, leve i et liv fult av sykdom, smerte og kaos.
Skulle ønske jeg kunne taklet dette bedre, det å være mamma til en syk, skjønn liten gutt.
Jeg prøver å være sterk, for alle andre, for Oliver, og for Emma men jeg er ikke det, ikke i det hele tatt.
Inni meg er alt bare et eneste stort kaos, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
Skulle ønske noe kunne vært sterk for meg mange ganger.

Skulle ønske jeg kunne fått litt av den styrken Oliver har, han er sterk, han holder fast ved livet.
Han er den sterkeste og beste støtten for meg, selv om det gjør vondt, så er det bare han som kan få meg til å gjøre dette, leve dette livet.

Nå som Oliver sover godt i sengen sin, og metningen er stabil igjen, Oliver damen har kommet for natten, så
skal jeg finne sengen, prøve å finne ande tanker. Bedre tanker...