Ørebetennelse.

Lille Emma-mi er syk for aller første gang,å jaggu ble det ørebetennelse.

Hun har ligget lenge med feber og hoste, noe vi imidlertid trodde var influensa.

Syns hun tok seg vell mye til ørene men, bar gjør jo det, når de er trøtte.

Til legen fikk vi klar beskjed, ørebetennelse på begge sider.

Med penicillin og 1 døgn hvile er det nesten full fart igjen.

Har litt vell mye erfaringer med penicillin men en sånn virkning tror jeg aldri jeg har sett før.

Med bra er det da, for har planer om å besøke Rita med fam i morgen å det hadde jo ikke gått med sykt barn.Så nå som Emma er så godt som frisk, trenger bare å få opp matlysten litt mer...

Sååå vi gleder oss på en kjempekoslig helg i Orkanger.

                                                Emma-mi tar seg en hvil etter litt leking:)

Go Helg alle sammen:)

Skole start.

Til høsten starter Oliver gutten på skolen, tenk det at min lille gutt skal slutte i barnehagen å starte på skolen.

Kan ikke tro at årene har gått så fort, å at han faktisk har gått 4 1/2 år i barnehagen, den samme barnehagen, ikke rart vi føler vi kjenner dem kjempe godt. I over 4 år har de vært en stor del av livet vårt, å spesielt det siste året, å nå går det mot slutten, noen blir å noen kommer bort, nye kommer vell også inn.

Nye damer, men vi håper også på noen menn:)

Skole starten har vi begynt å planlegge og har egentlig kommet godt i gang, alt skal jo være klart til mai/juni så god tid har vi vell ikke.

Oliver har kommet godt i gang med besøkene for å bli bedre kjent med de han skal begynne på skolen sammen med.Tror det blir mange "kjente" i klassen til Oliver, var på det første foreldremøtet i dag og det var mange "kjente" der. Ikke som vi direkte kjenner men som vi vet godt hvem er osv.

 Store Oliver`n min som skal starte på skolen,  har løs tann å greier. Den sitter enda den løse tanna jeg var så stolt av,nå tviler jeg nesten på at den noen gang vil falle ut.
Jeg og Oliver har en avtale om å rikke litt hver eneste dag, å flink er han. Når jeg spør om vi skal rikke litt på tanna å legger fingeren min på leppa hans så gaper han stort, å når det er nok stenger han munnen, å da måå finger`n ut, ellers biter han, å denne gutten biter hardt :)

Oliver og Emma mi koser seg:) Emma liker å sitte på fanget til Oliver, å det virker som Oliver syns det er greit å ha henne der så lenge hun sitter i ro:)
Emma har blitt veldig opptatt av Oliver.
Hver morgen når vi kommer inn på badet ser hun etter Oliver, og viss han ikke er der ser hun inn på rommet hans... Er han ikke der ser hun spørrende på meg, å når jeg sier hvor han er er det greit:)
Å viss han er det stor smiler hun når hun ser han:) Det er så godt  å se den gleden hun utstråler når hun ser broren sin:)  Bestandig blid som ei sol når hun kommer i samme rom som Oliver:)

Oliver formen.

Etter en ny dag på sykehuset, og ny penicillin kur er Oliver igjen på bedreingens vei.
Vi kom hjem igjen på torsdagen, og Oliver har kommet seg kjempe masse.
Han er fortsatt veldig slimete og blir veldig fort sliten, så det blir en del soving enda.
Men Oliver min hoster bra å lungedrenasjene har kjempe god effekt, så vil tro det blir mye avslapping i helga, å at han er klar for ny uke igjen:)

Panikken kommer snikende.

Oliver formen har ikke vært så veldig bra det siste døgnet, og panikken melder sin ankomst.
Oliver måtte på sykehuset i går, å det skulle gå rolig for seg men det gjorde det ikke, ting ble veldig mye værre på veien enn vi hadde tenkt. Neste gang tror jeg vi kommer til å tenke oss om 2 ganger til før vi setter oss i bilen å kjører selv.

Vær gang Oliver blir så syk, og vi må kjøre han på sykehuse blir jeg så redd, panikken kommer, og tankene. Tankene rundt døden, er dette den siste gangen vi reiser hjemmefra men gutten vår??
Jeg tror egentlig ikke at det skal skje nå, eller i nærmeste fremmtid, men Oliver kan gå fra og være helt frisk til å bli veldig syk  på 30 min. Så man vet jo aldri.

Jeg kan ikke tenke meg til et liv uten gutten min, jeg vil ikke tenke på det heller, men noen ganger er tankene der og de vil ikke slippe meg. Jeg hater det.
Jeg vet jo at vi ikke har han for alltid, sånn innerst inne så vet jeg det, men uansett så er det så ubegripelig.
Han er jo gutten min, min vakreste, sterkeste, umistelige sønn.

Det er så urettferdig at små skatter skal lide sånn, ha det så vondt å være så sliten...
Skulle ønske han fikk være frisk, bare frisk, ingen slim å kramper å alt den dritten som plager den vakkre lille gutten min.
Å jeg skulle ønske eg kunne gjøre mer for han, at mamma fanget kunne vært mer til hjelp enn hva det er, litt mer helbredende kanskje.

Men til tross for alt vondt og alt som sliter i en liten kropp så er Oliver den sterkeste jeg har møtt, han er tøffere enn toget:)
Elsker gutten min....

Januar`s siste dag

Den  siste dag i denne måneden, ikke annerledes enn andre dager, men vi er en dag, en måned nærmere sommeren, nærmere den tiden som er så mye bedre for Oliver.
Nærmere den tiden som gjør livert mitt så mye lettere, nettene bedre å sove, tankene er ikke så mange og det er lengre mellom de vonde tankene, alt blir mye bedre.

Oliver har hatt en fin høst, overaskende fin høst faktisk, kan nesten ikke huske at han har vært så lite syk som han har vært den siste tiden, å det er vell ikke noe som er bedre enn det.
Men tankene om hva og når er der hele tiden, ved vær eneste slim host, så er den tanken der...

Nå håper vi at det som er igjen av vinteren blir en like fin tid for Oliver som den har vært så langt:)
Og at sommer kommer i en fei, kjenner jeg trenger litt sommer og sol:)

Skrivesperre...

Skrivesperre å vell så det...
De siste dagene har jeg ikke greid å skrive noe, med en gang noe skal skrives stopper alt opp, nesten som at hjerne slutter å fungere for ei lita stund.

Det har ikke skjedd det store den siste tiden, men noe har vi da bedrevet tiden med.
Vi har hatt noen runder på sykehuset pga nye infeksjoner, Oliver ble syk, og som jeg misstenkte var det knappen som var hoved problemet.
Knappen har blitt skeiv, Oliver har jo vokst en go del etter han fikk den, også vokser ikke kroppen likt, så det har endt med at knappen sitter høyere innvendig enn utvendig, å det resulterer til at mate vil renne ut.
Å d blir det mye søl, og fukt, som gir perfekt miljø for disse basseluskene....
Å når dette får kosa seg litt blir det mye slim, dårlig metning, feber osv....

Men nå er Oliver i fin form igjen, og infeksjonen helt borte, foreløbig....

Ellers har vi vært å bada, å barna stor kosa seg:)  Oliver også, men likte seg best i det varme bassenget, men det gjorde mamman også så det gikk helt fint:)

Syk Oliver?

Oliver er ikke helt i form igjen, jeg blir uvel å får en klump i magen med en gang vi ser antydning til at det er noe på gang.
Han er slimete, men ikke ille, ille nok til å gjøre mammahjerte vondt.
Han er en mester til å hoste, men slimet kommer ikke opp, han kan hoste til han brekker seg men ingen ting kommer opp.
Knappen hans har blitt rød igjen også, tror det er en sammenheng med t den blir rød og slimingen.
Vet det ikke sikkert enda, men hver gang knappen blir rød blir han også veldig slimete og dårlig form.
Han blir litt lei seg når han ikke er helt i form, liker liksom ikke Emma sine lyder, og vil helst sitte på fanget til mamma...

Imorgen blir det en ny dag på sykehuset, sikkert ny runde med  penicillin.
Men hvor lenge skal det hjelpe, hvor mange kurer skal han måtte ta, er jo bare 1 uke siden vi avsluttet den siste. Skal det være sånn? Hva må den lille kroppen tåle?
Det gjø så vondt, langt inne i mamma hjertet... Skulle ønske jeg kunne gjort så mye mer for gutten min.
Han får det ikke bedre, samme hva jeg gjør. Føler ikke jeg strekker til som Oliver-mamma.

Det gjør så vondt når barn må lide så mye i livet sitt, leve i et liv fult av sykdom, smerte og kaos.
Skulle ønske jeg kunne taklet dette bedre, det å være mamma til en syk, skjønn liten gutt.
Jeg prøver å være sterk, for alle andre, for Oliver, og for Emma men jeg er ikke det, ikke i det hele tatt.
Inni meg er alt bare et eneste stort kaos, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
Skulle ønske noe kunne vært sterk for meg mange ganger.

Skulle ønske jeg kunne fått litt av den styrken Oliver har, han er sterk, han holder fast ved livet.
Han er den sterkeste og beste støtten for meg, selv om det gjør vondt, så er det bare han som kan få meg til å gjøre dette, leve dette livet.

Nå som Oliver sover godt i sengen sin, og metningen er stabil igjen, Oliver damen har kommet for natten, så
skal jeg finne sengen, prøve å finne ande tanker. Bedre tanker...